Husket vi bedre før?

Husket vi bedre før? Før mobiltelefoner var med oss konstant? Før vi alltid hadde kamera og Google limt fast til hånda?

Før vi kunne knipse med oss alt vi kom over og huske ved å «fremkalle» bilder der og da – og samtidig bevare dem digitalt for all evighet (så vidt vi vet …)?

Før vi kunne bruke søkemotorer til å ta for oss av hele verdens felles hukommelse på et blunk?

Jeg tror det.

Da jeg begynte å reise på 90-tallet, hadde jeg hverken mobilkamera eller digitalt kamera.

Alle bildene jeg tok, måtte fremkalles. Det var dyrt.

Alle filmrullene jeg hadde med, skulle vare hele ferien.

Jeg måtte velge ut: Hvilke situasjoner, øyeblikk var verdt plass på rullen, verdt å bruke penger på å fremkalle?

Reiseminnene mine ble kanskje ikke dokumentert spesielt godt slik. I stedet ble de dokumentert langt bedre på annet vis:

Min hukommelse i dag var blikket mitt da, hjertet mitt, følelsene som oppsto og den jeg var da. Det jeg husker den dag i dag, er det som gjorde særlig inntrykk på meg. Jeg knipset mange mentale bilder.

Ikke minst skrev jeg, også da

Jeg fylte én medbrakt notisbok for hver reise jeg dro ut på. Stort sett kortfattet, med dato, om hva vi gjorde og hva vi så. I blant fanget pennen min noe mer. Detaljer som gjør at jeg i dag settes tilbake til tiden den gang da. Til den opplevelsen, akkurat der og da.

Dette var den spede begynnelsen på reiselykke.no. Langt før sin tid og før jeg ante jeg skulle skape en karriere som reiseskribent.

^{reklame for egne utgivelser 👇🏼}