10 ting jeg har lært av å dyrke min egen mat

I en tid hvor så mange av oss har fått livet snudd på hodet, har det å dyrke mine egne grønnsaker vært en givende, nærende og spennende utfordring. Det har også vært særdeles lærerikt om alt fra kompostering og mikroliv, til samplanting – og hvordan alt henger sammen med alt. 

Der læringskurven første år knapt kunne vært brattere, har min andre sesong som hobbydyrker vist meg at jeg sannsynligvis er in it for the long run. Til neste år blir det drivhus! 

Men selv om det å dyrke sin egen mat er givende i form av å produsere egne spiselige produkter med en smak du ikke finner maken til  i butikken, ligger det også mye mer i det ha en liten kjøkkenhage enn mat på bordet. 

Dette er noe av det jeg har lært av å dyrke min egen mat: 

1. Veien er målet 

Å dyrke handler om prosessen, ikke kun resultatet. Det er ikke gitt at det du sår gir frukter. Og blir det spiselige vekster av det jeg sår, tar det også tid – av og til uker, men oftest måneder. Med andre ord: Skal jeg drive med dyrking, må jeg like hele prosessen – fra å så noen frø, følge dem gjennom spiring og gjerne forkultivering, og helt frem mot spiselig mat – som også smaker godt. 

2. Å dyrke er fysisk krevende – og tar mye tid! 

Å bygge en kjøkkenhage krever fysisk aktivitet og tunge løft. Det handler om å bære, løfte og å spa. Jeg må fylle på med god jord og gi jorda næring. Det skal vannes, gjødsles og knipes av. Planter må flyttes, få større bolig og atter mer næring og rik jord. 

3. Å dyrke er spennende og utfordrende

Jeg vet ikke om det kommer noen mais eller gresskar i år. Jeg var også lenge i tvil om jeg finn noen squash i det hele tatt. Og får jeg til agurkene i år, like godt som i fjor? Satte jeg tomatene tidsnok til å få glede av dem i sesong? Hvorfor vokser gulerøttene så sakte? 

Jeg er en fersking i dette gamet, og har derfor ikke erfaringsbakgrunn nok til å vite hva som fungerer og hva som kanskje ikke vil fungere. Det gir en ekstra dimensjon, og ikke minst – stor glede når jeg får det til. 

4. Å dyrke er givende

Å dyrke sin egen mat og bidra til matbordet på denne måten, med økologiske dyrkede grønnsaker, og samtidig vite at jeg tar vare på naturen og jorda rundt – er givende. Det blir ikke mer kortreist enn dette. Jeg legger til rette for at naturen, frøene, spirene og det levende livet rundt meg kan gi meg føde, og derfra gi næring tilbake til naturen. 

5. Å dyrke er bærekraftig 

Jeg inspireres av prinsippet om permakultur og målet er å dyrke med vekselbruk. Slik skal jeg kunne dyrke i den samme jorden, om og om igjen, ved samplanting og å veksle på hvilke sorter jeg dyrker de ulike stedene

I år begynte meg med bokashi, slik at mitt eget matavfall blir næring i stedet for søppel. Det skaper god vekst for planter og mikroliv.

6. Mikrolivet trenger næring, jorda trenger mikrolivet

Med økologisk dyrking, trives mikrolivet i plantekassene. Der har jeg puttet inn løv, kvister, noen gamle vedkubber og dekker jorda med ferskt plenklipp. Mikrolivet, sammen med meitemark, bryter ned alt dette og skaper næringsrik, levende jord, som plantene trives i. 

7. Kompostering og fermentering gir god næring

Stadig ny næring i form av bokashi- og neslevann gir godt miljø for mikroliv og plantene som vokser der. Når fermentert matavfall kommer i kontakt med jorda, blir denne til ny, næringsrik jord. 

Jeg har også bygget min egen kompostbinge for og av kvister og greiner. Dette kommer til å bli brukt i fremtidig jord, og i mellomtiden gir det gode forhold for kryp og insekter. Jeg har satt opp en jordfabrikk, der jeg fyller bokashi oppi en grøt av jord, løv og gressklipp. 

Det er fascinerende å lære om hvordan det hele henger sammen. 

8. Kjøkkenhagen gjør biene og humlene glade

Aldri har jeg hatt så mye bier og humler i hagen som i år. Jeg tror ganske enkelt det skyldes at det er så varierte vekster i kjøkkenhagen, i tillegg til den ville naturen rundt hageflekken min. Jeg har bevisst valgt ut blomster og urter i potter, rundt omkring i kjøkkenhagen. Jeg har latt deler av plenen stå uklippet, til glede for pollinererne – og ikke minst, elsker de flyvende vennene mine gresskar- og squashblomstene. Inni disse digre klokkene regelrett bader biene og humlene i pollen.     

     

9. Balanse og sameksistens

Å styre og stelle i hagen gir ikke bare glede, det er også med på å gi balanse i hverdagen. Der glemmer jeg nærmest tid og sted og kan sitte i mange minutter og bare se humla suse. Jeg ser hva som utvikler seg – hvordan tomatene endrer farge, hvordan agurkene vokser, hvordan sukkerertene formerer seg.

Å være så tett på natur, det grønne, livet, så mye, gjør at jeg lærer mye mer om naturen rundt meg også. Jeg lærer å se oss i symbiose, i samarbeid, som to parter som må samarbeide mer enn konkurrere. Naturen gir til meg, og jeg gir tilbake. 

10. De viktige insektenes rolle i kjøkkenhagen

Hele oppveksten min var jeg ikke bare skeptisk, men regelrett livredd små krypdyr. Det henger naturlig sammen med et uheldig møte med en diger maurtue. Imidlertid, etter at jeg begynte å utforske verden som reisende, kom jeg stadig tettere på småkryp og har gjennom ulike utflukter, safariturer og guidede jungelturer lært mer om de fascinerende krypene. 

Etter at jeg begynte å grave i jorda, har jeg også lært mer om hvor viktige småkrypene er, ikke bare for å gi god jord, eller for beplantningen, men også hvor viktige de er for balansen i naturen. Alle krypene ser ut til å ha sin plass og oppgave.

Men brunsneglene, de kommer nok aldri inn i varmen hos meg. I går oppdaget jeg at en hadde forsynt seg grovt av den ene, store (og fineste) paprikaen min …!

Instagram @villmarkshagen

Hvis økologisk dyrking interesserer deg, følg meg gjerne på Instagram @villmarkshagen – det er der jeg deler oppdateringer om hva jeg dyrker og sanker og erfarer i mitt forsøk på å lære meg kunsten å dyrke maten min selv.

LES OGSÅ: Derfor har jeg flere Instagram-kontoer

Add Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler (Google Analytics).   Les mer