Jostein Gaarder og Maja Lunde har ikke bare satt norsk litteratur på verdenskartet. De bruker også stemmen sin bevisst til å kjempe for kloden.
Ved å skrive om det universelle har forfatterne skapt storslåtte fortellinger som leses på tvers av landegrenser.
— Jeg husker det som surrealistisk, sier Jostein Gaarder.
Han har skrevet den største litterære suksessen i Norge noensinne. Da Sofies verden tok av internasjonalt, måtte han si til seg selv at han bare «spilte en rolle i en svær greie». At det ikke hadde noe med ham å gjøre. — Jeg sa hele tiden til meg selv: «Dette er for stort for meg. Jeg er bare en representant».
For Maja Lunde var suksessen et faktum allerede før debutboka Bienes historie var å finne i bokhandelen her hjemme. Den ble en snakkis på bokmessen i London, og vips var den solgt til sju land før norske lesere i det hele tatt hadde tilgang til boka. – Slik kan jo slå tilbake, tenkte forfatteren selv. Det var ikke fritt for at hun var litt nervøs.
Norsk litteratur ut i verden
Gaarder har aldri hatt anlegg for å være selvhøytidelig. Derfor betraktet han dette voldsomme som et fenomen han bare måtte «representere», da Sofies verden tok av internasjonalt i 1991.
– I mange år følte jeg at jeg ikke representerte kun meg selv, men at jeg hadde en rolle i en skandinavisk bølge, forklarer han. Vi var jo flere, legger han til, og nevner blant annet forfatterne Peter Høegh fra Danmark og Kerstin Ekman fra Sverige.
— Jostein gikk opp veien for oss andre, sier Maja Lunde. Hun mener at Jostein Gaarder var den som først satte norsk litteratur på dagsorden. — Nå er vi noen flere som selger i utlandet, og slik kan vi gå opp veien for andre igjen, sier hun.
— Ja, slik er det! Jostein Gaarder stemmer i. Han mener enkeltforfattere kan være lokomotiv for et helt område.
Ut i verden
Gaarder hadde gitt ut flere bøker før det «tok av». Her hjemme slo han først gjennom med Kabalmysteriet. – Det er fortsatt den boka jeg opplever at er den beste boka jeg har skrevet, sier forfatteren selv. Men det skulle bli Sofie som tok ham med ut i verden.
Nå er det over 30 år siden Sofies verden ble utgitt. Men romanen fortetter å selge verden rundt. Den er visst blitt en evig bestselger, som går i bølger med suksess fra land til land, fortsatt den dag i dag. Så langt har romanen solgt i 50 millioner eksemplarer og er oversatt til 64 språk. I Kina ligger den fremdeles, etter 25 år i salg, på bestselgerlistene. I Japan er romanen nå trykket i 194 opplag og i Brasil kjøper myndighetene med jevne mellomrom inn store kvanta bøker til skoler og bibliotek.
Den lett nervøse debutanten Maja Lunde hadde visst ingen grunn til bekymring. — Det gikk jo bra, smiler hun. Hun fikk en rekke gode anmeldelser for sin debutbok, flere enn hun kunne drømme om. — Minst ti! I dag er det jo ingen garanti for en debutant å bli anmeldt en gang, sier forfatteren.
Hun kan også huske at hun tenkte da hun skrev på Bienes historie «Vil noen andre enn meg synes dette er interessant?». Tallenes tale er klar: Hennes bøker er allerede oversatt til 40 språk og har så langt solgt i 4 millioner eksemplarer. Man kan trygt si at leserne fant historien om biene interessant.
Ingen agenda
— Tilbakemeldingene fra leserne er like fra alle land, forteller Lunde. Historiene om relasjonen mellom foreldre og barn treffer leserne, og de synes historiene er spennende, sier Lunde. Hun traff også bra tematisk med Bienes historie. Birøkting som hobby var på vei opp på den tiden, flere steder rundt i verden.
— Leserne forteller meg at de synes det er fascinerende å lese om biene. Etter å ha lest romanen, har de begynt å se disse bittesmå vesenene som uhyre viktige, forteller hun. Det gleder en engasjert naturvenns hjerte.
Selv tror hun nøkkelen til suksessen ligger i at hennes fokus er på karakterene, ikke leseren. Hun skriver om mellommenneskelige forhold, og særlig forholdet mellom foreldre og barn. At kvartetten også handler om klima- og naturkrisen, handler mer om at dette er tematikk hun er opptatt av selv.– Bøkene er jo meg, som Lunde sier.
Men hun har ingen agenda når hun skriver sine romaner. – Det er opp til leseren å oppdage hva romanene mine handler om, for dem.
Sofie anno 2022
Jostein Gaarder på sin side, hadde en klar agenda med Sofies verden.
– Det ligger i undertittelen på romanen, «en roman om filosofiens historie», sier Gaarder. For i min roman prøver jeg å bake Europas filosofi inn i en fortelling. Det samme gjelder Anna – en fabel om klodens klima og miljø, som ble utgitt i 2014. Da valgte han romanens form for å skrive en engasjert bok om klima og miljø.
– Den skrev jeg etter å ha oppdaget at Sofies verden faktisk manglet noe essensielt, forteller forfatteren selv. Klima— og miljøtematikken har tross alt endret seg siden romanen om Sofie ble utgitt i 1991.
Nå har det franske storforlaget Albin Michel kjøpt rettighetene til å gi ut Sofies verden som grafisk roman. 30 år etter boka ble utgitt, vil Sofie ha mobiltelefon, være engasjert i #metoo-bevegelsen og – selvsagt – være klimaaktivist. Nettopp slik Sofie ville vært om romanen ble skrevet i dag, mener forfatteren selv.
Som Lunde, tror han nøkkelen til suksess for sin del handler om at han skriver om noe som er universelt. Han sier: — Den undringen jeg hadde som liten gutt, er ikke noe jeg har funnet på. Det er en gjenkjennelse i dette der ute i verden.
Klimaengasjement
— Det er mye jeg ikke er flink til å skrive om, som relasjoner mellom mennesker. Men det er tematikken at vi er her nå, på et kort besøk i en gåtefull verden, som står mitt hjerte nært. Jostein Gaarder har skrevet om verden og den kloden vi lever på helt siden han begynte å skrive romaner. Det hele går tilbake til da han var barn og den undring han kjente rundt dette med å være til.
Tilsvarende er det med klimaforkjemperen Maja Lunde. Hun var alltid så glad i naturen som barn. Det er hun fortsatt. — Miljø har alltid vært mitt hjertebarn og det har påvirket politikken jeg har stemt på.
I hele sommer har vi kunnet lese om et Europa i brann. Det er hetebølger, ikke bare én, som tidligere – men mange. Det er tørke og det er flom. Det er fare for innhøstingen, og samtidig er det krig og hungersnød flere steder i verden. På toppen av det hele smelter Arktis.
— Jeg har alltid blitt så provosert over at det har vært så lite i fokus på dette i media. Men nå er det hele tiden, erkjenner Maja Lunde. Hun sier det er bra, men mener det sier sitt om alvorsgraden.
Gaarder sier seg enig: — Vi har et stort ansvar for denne verden både som en menneskehet og hver for oss. En annen verden enn denne har vi ikke!
Fortellingens kraft
Det pågår omfattende forskning på klima og miljø, og det kommer stadig nye, nedslående rapporter. Ulike tiltak blir innført for å ta vare på naturen og rydde opp etter tidligere synder. Men klimarapportene har slått det fast: Klimakrisen er her nå. Og naturkrisen er her. Som Maja Lunde sier: — Vi har visst om klimakrisen i 40 – 50 år nå.
Á pro pos forskning: — Vi trenger forskningsrapporter, ellers ville vi ikke vært orientert i det hele tatt, sier Jostein Gaarder. Men, mener han, vi mennesker er sensuelle vesener. Vi kan ikke bare forholde oss til tall. Vi må kunne identifisere oss med andre mennesker for å forstå, mener han.
Det er nettopp det som er fortellingens kunst. Som lesere lever vi oss inn i karakterene. Vi erfarer sammen med personene vi leser om. Det samme vil aldri tall og statistikk kunne gjøre. Det Jostein Gaarder og Maja Lunde derfor også driver med, er en form for forskningsformidling. Som i Lundes kvartett om miljø— og naturkrisen: Her tar hun utgangspunkt i forskningen, og illustrerer gjennom sin historiefortelling og sine karakterer hvordan verden kan bli i fremtiden – om vi ikke gjør drastiske tiltak nå.
Som Gaarder, mener Lunde at menneskelige følelser er essensielt i historiefortellingen. Det handler om å spille på det emosjonelle, Men først og fremst er Lunde er opptatt av å bruke hele sanseapparatet når hun skriver. Det er viktig å være tett på karakterene. Hun er først og fremst tro mot dem, ikke leseren. Men leseren skal kjenne det på kroppen. Slik Lunde gjør når hun skriver.
– Når en av mine karakterer er tørste, er jeg tørst. Når hun er redd, er jeg redd. For meg handler det å skrive om å leve meg så langt inn i historien jeg kan.
Summen av alle de små valgene
Om vi klarer å stoppe dette? — Ja, vi må klare det! Pessimisme er bare et annet ord for latskap, mener Gaarder.
Gaarders engasjement for klima og miljø førte blant annet til at han og kona Siri Dannevig i sin tid opprettet Sofieprisen. I 15 år ble det delt ut millioner til å fremme bærekraftig utvikling til organisasjoner og enkeltpersoner som jobbet for miljø og bærekraft.
Lunde og Gaarder bruker den stemmen de har, den rollen de har blitt tildelt.
— For min del hjelper det å være rundt og snakke om dette og føle at jeg gjør noe. Det hjelper på min egen redsel og sorg. Gjennom å skape disse karakterene som leserne kjenner seg igjen i, har hun fått en annen stemme, som hun velger å bruke.
Lunde har en rolle og en stemme i offentligheten nå. Den gjør at hun kan bli hørt av politikere og påvirkere. — Mine romaner har gitt meg en mulighet til å gjøre sånne ting. Det hjelper, synes hun.
Maja Lunde synes også det hjelper å finne mening i de litt mindre tingene. – Det hjelper for meg å ha tatt noen beslutninger i forhold til hva man selv ønsker å bidra med og ha et bevisst forhold til. Det hjelper for oss alle å gjøre noe.
– Helheten er summen av alle de små valgene, avslutter Maja Lunde.
Maja Lunde
Maja Lunde er den mest suksessrike norske forfatter i dine generasjon. Hun er også en av Norges mest profilerte klimaforkjempere. Bøkene hennes er utgitt på 40 språk og har solgt over 4 millioner eksemplarer. Bienes historie er første bok i kvartetten om klima- og naturkrisen. Siste bok i serien, Drømmen om et tre, utgis høsten 2022.
Hun ble tildelt Bjørnsonprisen og Peer Gyntprisen i 2020. Lunde er utdannet medieviter, skriver for film og tv og har også skrevet flere barnebøker med stor suksess.
Jostein Gaarder
Jostein Gaarder har skrevet flere romaner og lærebøker i religion og livssyn. Det store gjennombruddet internasjonalt kom i 1991 med boken «Sofies verden», som har solgt i xx og xx. I 1995 var romaner verdens mest solgte skjønnlitterære bok. Sofies verden er blitt film, musikal, TV—serie, teater, kunnskapsspill – og nå blir den også grafisk roman.
I 2005 ble Jostein Gaarder utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College. Han er utdannet cand. mag, med fagene norsk, idéhistorie og religionsvitenskap og har jobbet som lærer i mange år.
På oppdrag for BOK365/Bok og samfunn i anledning jubileumsutgaven for Aschehoug forlags 150 års jubileum
