Det er ikke AI som er den største trusselen mot ærlige reisetips på en reiseblogg.
Det er bloggerens egen etiske holdning – eller mangelen på den – som kan oppstå i jakten etter rangering i søkemotorer og inntekt fra affiliate-reklame. Det fikk jeg illustrert da jeg nylig deltok på et internasjonalt webinar om AI og SEO for reisebloggere.
Helt siden ChatGPT dukket opp, har diskusjonen vært stor om hvorvidt tekstforfattere og oversettere, skribenter og andre som jobber med tekst har noen fremtid. Vil AI ta over det hele? Vil vi stå uten jobb i fremtiden? Jeg har som de fleste som jobber med tekst (vil jeg tro) fulgt denne diskusjonen med interesse.
Webinar om AI for reisebloggere
Så da det nylig dukket opp en invitasjon i min innboks, om et webinar om bruken av AI for reisebloggere, var dette noe som vekket min interesse. Slik jeg leste invitasjonen, skulle jeg i løpet av timen det ville ta lære fra en vaskeekte reiseblogger og SEO-ekspert hvordan få bedre SEO (søkemotoroptimaliserte tekster) og hvordan produsere innhold ti ganger raskere ved hjelp av AI.
Jeg driver reisebloggen / reisemagasinet Reiselykke®, der jeg på tolvte året deler personlige reiseopplevelser og reisetips med fokus på bærekraftige reiser i kultur
Ettersom jeg er interessert i å lære mest mulig om alt som handler om tekst, skriving og publisering, meldte jeg meg på. Dette ville jeg høre mer om, ikke minst den etiske biten. Presis som et sveitsisk ur stilte jeg til tiden og logget meg på webinaret.
Nu vel, etikken hørte jeg ikke noe mer om. Derimot ble det argumentert for bruk av AI som verdens mest naturlige hjelpemiddel, at det var på linje med en kalkulator. Det kan så være. Det var nå uansett ikke det jeg reagerte på.
Derimot skjønte jeg at det slett ikke er AI-skrevne tekster som er den reisendes største trussel i jakten på ærlige reiseråd. Det er mennesket selv. Kanskje ikke så overraskende.
En etisk spagat
AI-programmer på sin side, kan nok være et godt hjelpemiddel til mye. NRK og andre medier har for lengst tatt i bruk AI som hjelpemiddel. Det handler først og fremst om bruken og hva man legger inn av info og kommandoer i utgangspunktet.
Men i dette tilfellet, der en blogger holder kurs for flere hundre andre bloggere og der utgangspunktet er:
- hvordan man bruker AI til å skrive en sak som vil ranke høyt i søkemotorer, og
- dernest la roboten få oppdraget om å sette sammen en appellerende tekst rundt konkrete produkter
- produkter bloggeren slett ikke har testet selv
- reiseprodukter (guidede turer i dette tilfellet) som hen ved hjelp av roboten får hjelp til å fremstille som personlig testede opplevelser
- hvor argumentet er at man legger inn den personlige opplevelsen for å ranke høyt i Google, for slik å selge flere produkter og tjene mer penger
blir jeg bekymret.
Herved står bloggeren i en etisk spagat, mener jeg. For om det var en generisk nettside, uten en personlig avsender, ville jeg ikke vært overrasket. Jeg ville faktisk ventet det. Det er nettopp derfor jeg heller stoler på bloggere som har nettsider med en avsender. Men der er det langt verre å legge inn denne personlige avsenderen. Og derfor vil ikke Google la innholdet ranke så høyt …
Dermed innså jeg: Om det er slik reisebloggere nå jobber internasjonalt – og kanskje flere har gjort det i lang tid, uavhengig av AI – er det ikke AI i seg selv som er problemet.
Hva med troverdigheten på sikt?
Reisebloggere vil selv klare å skade sin troverdighet akkurat slik. For hele poenget med å lese en reiseblogg, slik jeg ser det, er å få ta del i bloggerens selvopplevde reiseopplevelser – eller meninger basert på egne reiseopplevelser. Slik de fleste norske reisebloggere jeg kjenner jobber.
Men slik denne bloggeren presenterte seg selv, er hen ikke bare først og fremst en skrivebordsblogger (ref. uttrykket skrivebordsjournalister, altså eksempelvis reisejournalister som ikke reiser selv, men skriver tips basert på pressemeldinger og intervjuer med reisende).
Bloggeren får altså også hjelp av en robot til å skrive ut teksten, slik at hen kan
• genere enda mer SEO-innhold, slik at tekster
• rangerer høyere i søkemotorer,
• slik at affiliate-reklamen gir høyest mulig avkastning
Reiseblogging handler om personlige erfaringer – eller?
Dermed mener jeg denne form for blogging ikke bare kan være til skade for leseren. Det er også skadelig for troverdigheten for reiseblogging som sjanger. Hele poenget med å følge en reisebloggers råd, er at
1. du har en personlig avsender
2. hvis reiseerfaring som du stoler på – og at reisebloggeren gir
3. tips til den type reise du er interessert i.
Men det er klart – det er mye mer penger å tjene på og langt mer tidseffektivt å kunne produsere ti ganger så mye innhold og skrive om reiseopplevelser du slett ikke har hatt personlig.
Mener jeg da at en (reise)blogger ikke kan skrive om steder eller opplevelser hun/han/hen ikke har opplevd selv? Ikke nødvendigvis. Der kommer gode kilder og research inn, akkurat som for journalister. Ikke minst handler det om transparent kommunikasjon overfor leseren – noe som er selve styrken for reisebloggere vs. generiske nettsider og større redaksjonelle utgivelser.
Jeg tror denne utviklingen kanskje er en trussel internasjonalt. Men Norge er et lite land. Driver du på uærlig vis, vil du fort bli avslørt. Av leserne selv – eller bransjekolleger. Det er også noe av fordelen med å samarbeid med norske reisebloggere. Jeg tror flere vil se til de som holder seg til sannferdige beskrivelser basert på egne opplevelser.
Hva mener du? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet.
